Hvordan er det med rettssikkerheten til drosjesjåfører, egentlig?

Straffelovens paragraf 265, gir et særskilt vern til enkelte yrkesgrupper. Denne loven er ment til å verne særdeles utsatte yrkesgrupper mot trusler, og hindring av yrkesutøvelsen. Under lovens bokstav B, er blant annet drosjesjåfører, nevnt som en særdeles utsatt yrkesgruppe. Blir saker som gjelder drosjesjåfører, prioritert på lik linje som offentlige tjenestemenn? Er det lettere for politiet å henlegge saker, som gjelder denne særdeles utsatte yrkesgrupper, en det er for eksempel en sak som gjelder vold mot politiet?

Den siste tiden har det vært mye snakk om vold, eller trusler, eller trusler om vold, av helsepersonell, spesielt innenfor psykisk helsevern.

Hva med vold mot drosjesjåfører? Har de like høy etterforskningsprioritet?

Et scenario tatt ut fra virkeligheten, scenarioet gjelder ikke meg, men en kollega. Av hensyn til drosjeeier og kollega, forsøker jeg etter beste evne til å anonymisere hendelsen, som for øvrig har vært omtalt i pressen.

Tenk deg du som nattsjåfør. Du plukker opp noen kunder på en holdeplass i sentrum. Turen går nordover. Tilsynelatende, går denne turen normalt for seg, selv om kundene er litt ruset eller beruset. Rusete eller berusete personer er noe en drosjesjåfør takler. Det er hverdagskost, spesielt for en nattsjåfør.

Da bilen når adressen, vil ikke disse kundene betale. De går bare ut av bilen. Først den ene. Så den andre. Sjåføren går så etter «kundene», og når den ene igjen. Han stanser kunden, og ber om oppgjør for turen. Han holder ikke «kunden» igjen, men bare legger armen over hans arm, for å få oppmerksomhet.

Sjåføren finner så straks ut, at disse «kundene» ikke har noen intensjon å betale for seg, er heller ikke villig til å gi sjåføren noe i pant, til betaling finner sted.

Denne sjåføren går så tilbake mot bilen. Da kommer den andre «kunden» tilbake, og de går sammen mot sjåføren. Drosjesjåføren blir slått i bakken, med en stein. Han fikk flere slag mot seg. Han kommer seg så i sikkerhet i bilen. Groggy, og med knusingskader i ansiktet, ser han at de når han igjen. Han setter så bilen i bevegelse, mens han tilkaller politiet. Når han har politiet » på tråden», kaster disse gjerningspersonene steinen, i den to ukers gamle drosjen, og påfører den skade.

Politiet er rask til stedet. Gjerningsmennene er borte fra åstedet. Politiet ser på sjåføren, og rekvirerer ambulanse. I påvente av sykebilen, blir den groggye sjåføren avhørt, og saken loggført i en PO-logg. Sjåføren havner via legevakten på sykehus, der han får seg noen dager. Og blir så sykemeldt videre. Saken blir en offentlig straffesak.

Sjåføren blir så senere innkalt til avhør, der saken blir gjennomgått. Politiet ønsker ikke at drosjeeieren er tilstede under avhøret, og er dermed forhindret til å gi sjåføren den nødvendige støtte. Det han mener at sjåføren, etter HMS-reglene, burde fått. Samtidig hevder politiet at skaden på bilen, måtte separat anmeldes, da av eier. Selv om saken gjelder både vold og hærverk, noe han gjorde.

Gjerningsmennene ble senere pågrepet av politiet, samme natt.

Etter en stund får sjåfør og eier et brev fra politiet: Saken er henlagt, på bevisets stilling. Altså et standerskriv.

Det jeg spør om, er om politiet i «byen vest for loven», ikke etterforsker slike saker godt nok?

Hadde de kommet til samme resultat om det var en «offentlig tjenestemann» som var offeret?

I «byen vest for loven», henlegger de saker rutinemessig, som følge av etterslepet og manglende resurser, og stort arbeidspress, grunnet sykkel-VM?

Hva om denne sjåføren, var i stand til å avverge slagene, og slått igjen, i affekt? Om gjerningsmennene lå igjen i gaten, hadde da sjåføren blitt etterforsket og dømt?

Denne saken kunne fått fatale konsekvenser, om slagene hadde truffet litt lengre oppe, eller på forkjært sted. Da kunne disse «kundene», blitt drapsmenn. Våpenet var steinen. Og handlingen var gjort med overlegg, all den tid han kom tilbake. Fant så en stein. Da er det ikke i affekt. Da er det en villet, overlagt handling.

Ved å ikke etterforske slike saker godt nok, og ikke innstille til påtale, sender man så et signal til forskjellige miljøer, at slike saker blitt etterforsket «over en harelabb». Inntil noe fatalt skjer.

Har ikke politiet i byen vest for loven lært, av tidligere saker?  Det er mange varsler om dårlig etterforskning i enkelte saker, hos politiet i byen vest for loven.

Håper denne drosjeeieren tar kontakt med sitt selskap, og får hjelp av Taxiforbundet til å påkjære denne avgjørelsen. Og anke henleggelsen til Statsadvokaten i Hordaland, slik at politiet vest for loven, må gjenoppta etterforskningen, og innstille til påtale.

Det gir riktige signaler til forskjellige miljøer, og er i tråd med den vanlige borgers rettsoppfatning, at voldspersoner får prøve sin sak for en rett, og dømt. Sjåføren burde fått voldsoffererstatning, og eier burde fått dekket sine utgifter.

I min verden skal ikke slike voldspersoner gå fritt.

(Hendelse-forløpet er meget forkortet, og forhåpentlig godt nok anonymisert.)

Kuldebompenger i Bergen.

Skal vi tro bergenspressen, kan vi på grunn av kulde og vindstille, risikere å måtte betale flere hundre kroner i bompassering, om været slår til. Denne prisen for bompassering, er for å få ned bilkjøringen, på ekstremdager. Det som derimot er lite kommunisert, er hvordan drosjene skal forholde seg, til denne bomprisingen. Jeg er av den formening, at drosjene skal fritas for denne bomavgiften. Om den kommer.

Etter å ha lest diverse kommentarfelt, er det helt tydelig at det er en forvirring i taxinæringen, om hvordan man skal forholde seg til denne spesielle avgiften.

Taxinæringen har påtatt seg et samfunnsansvar. Vi frakter elever til skoler. Vi kjører syketransport, noen ganger virker det som vi får rene ambulanseoppdrag.

Når gamle fru Hansen, med sitt TT-kort, skal ut og handle, kommer hun seg ikke ut på egenhånd. Hun ringer en drosje. Drosjen henter fru Hansen, med sin rullator, og kjører henne til butikken, apoteket eller hvor hun skal. Det er for fru Hansen en trygghet, at drosjene er tilgjengelig, og yter den servicen fru Hansen trenger, når hun trenger den.

Taxinæringen frakter forretningsfolk, hurtig og effektiv, fra Hoteller til møtelokaler. Strekninger der gjerne vanlig bussforbindelse er dårlig eller mangelfull. Eller når folk er i tidsnød.

Jeg har forsøkt å følge med på alle de bompengedebattene som har rast i media, fra tid til annen.

Jeg har aldri fått med meg om noen har debattert, hvordan drosjenæringen skal forholde seg til denne særbomavgiften, som vi kan risikere på kalde, vindstille dager, i Bergen.

Det er helt tydelig at det er flere i bransjen, enn meg, som ikke vet hvordan en skal forholde seg, til denne avgiften.

Skal gamle fru Hansen, betale flere hundre kroner ekstra, for å komme seg til apoteket? Betaler skolekjøringen for den ekstra omkostningen? Eller er det drosjeeierne som skal bære tapet, og ta regningen? Eller kunden?

Skal drosjeeierne ta tapet med de økte bompengene, er jeg redd for at det er mange drosjer, som står på verksted, de dagene avgiften gjelder.

Er det drosjekundene som skal betale, er jeg redd for at det er mange som ikke kommer seg på skole, på arbeid eller til butikken. Det tar folk seg enkelt og greit ikke råd til. En tur fra Laksevåg og til sentrum, for den nette summen av fire-fem hundre kroner.

Det er enkelt for politiske myndigheter bare å vedta slike økninger. Spørsmålet er bare om den avgiftsøkningen, denne kuldebomavgiften er, om den er velfundert. Er man tilstrekkelig klar over konsekvensene, av de vedtak man gjør, som politiker?

Om man er velfundert, og sett alle konsekvensene, har imidlertid den fjerde statsmakt, pressen gjort en slett jobb med å kommunisere, konsekvensene av slike politiske vedtak.

Jeg, som drosjesjåfør, har ikke hørt noe om hvordan jeg skal forholde meg til denne avgiften, om den trer i kraft. Ikke har jeg heller hørt noen debatter, fra sentraler eller Taxi Forbundet, om hvordan en skal forholde seg til denne avgiften.

Det man kan risikere, er at forvirringen til denne avgiften er så stor, at det bare er de fem- seks elbilene, som i dag kjører som drosje, er i trafikk. Det rekker ikke engang til å dekke politikernes drosjebehov, de dagene.

I de dagene denne kuldebomavgiften inntrer for biler, blir det samtidig forbud mot vedfyring? Blir skipene på Bergen havn, som spyr ut røyk, forhalt på disse dagene?

Hva jeg ellers mener, om økte skatter og avgifter for drosjenæringen, er en annen skål. Jeg bare håper at en eller annen politiker, eller en bladfyk, vil sette spørsmåltegn ved denne kuldeavgiften, og dets praksis.

 

 

Regjeringen ødelegger drosjenæringen!

28. November, i år, behandler Stortinget en sak om endringer i yrkestransportloven. En av endringen som skal vedtas, er en endring som gjør såkalt  «samkjøring» enklere. Etter min mening, er dette en gavepakke, til alle de piratdrosjesidene, som i dag finnes på Facebook. Denne gavepakken består i å frata politiet og påtalemyndighetene, det verktøyet de har til rådighet, i kampen mot piratdrosjevirksomhet.

Da denne saken ble lagt ut på høring, i sin tid, ble den bejublet av administratorene på en del facebook-sider, som driver med organisert piratdrosjevirksomhet. De så noe i forslaget til ny lovtekst, noe som Taxiforbundet ikke så. De så at dette gjorde det lettere for deres virksomhet. De så, at her blir politiet fratatt mye av det verktøyet, som de har til rådighet i kampen mot piratdrosjevirksomhet.

Den facebook-kjøringen har de siste årene økt i omfang. Den er blitt en reell konkurrent til den legale drosjenæringen.

Det er spesielt vi som kjører kveld og natt som har merket denne piratkjøringen best. Men går en inn på deres sider, virker det som de har begynt å kjøre både dag og natt. Noen av disse sidene, er rene drosjesentraler. Siden enkelte på disse sidene reklamerer med at de kjører både dag og natt, kan en undres på om dette er blitt en levevei for enkelte. Kanskje de får supplert opp penger på NAV, slik at vi som kjemper i den legale delen av drosjebransjen, og betaler inn våres skatter og avgifter, skal brødfø disse piratene. Det er ikke nok at de tar inntektene våres, men jaggu må vi betale for det også.

Den nye lovteksten som skal vedtas, lyder: Det trengst ikkje løyve når den som rår over ein personbil, tek med seg folk som har eit samanfallande transportbehov som han sjølv. Vederlaget for transporten kan ikkje overstige passasjerane sin forholdsmessige del av transportkostnadene. Transportkostnadene etter andre punktum vert rekna ut frå den skattefrie satsen for kilometergodtgjersle i reiseregulativ for staten, med tillegg av eventuelle kostnader til bompenger og ferje.

Slik lyder altså den nye lovteksten, om den blir vedtatt. Med det bakteppet, at vi kjenner til holdningene som partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har til drosjenæringen, ser jeg at denne nye lovteksten er med til å uthule drosjebransjen. Departementet er fullstendig klar over at denne nye lovteksten, er i direkte konkurranse med drosjenæringen, i det de skriver: Framlegget kan få konsevensar for private og offentlege aktører som i dag tilbyr persontransport mot vederlag, då det kan tenkjast at auka samkjøyring vil ha ei konkurranseflate mot drosje og annan kollektivtransport. Personar som ellers hadde valt å nytte drosje eller kollektivtransport, kan tenkjast å heller ville samkøyre.

Samtidig sier Departementet at de ikke ser konkurransen som særlig stor.

Et lite Facebook-søk på sidene Tilgjengelige sjåfører, da begrenset til Bergen og omegn, fant jeg 19865 medlemmer, på et par tilfeldige sider. Tallet er vel mye større, om jeg hadde giddet å tatt med alt jeg fant.

Disse sidene, er i direkte konkurranse med drosjenæringen. Vi som er ute å kjører drosje, merker denne konkurransen, som departementet mener ikke er særlig stor.

For å ta den ulovlige kjøringen, må politiet, etter den nye lovteksten, bevise utover enhver rimelig tvil, at personene ikke hadde sammenfallende behov, og at pengene som skifter hender, ikke overgår statens regulativ pluss bompenger. Dette blir en håpløs oppgave for politiet, noe som kommer til å føre til at politiet bortprioriterer denne dype økonomisk kriminalitet, som piratdrosjevirksomhet er.

Jeg hadde håpet i det lengste på at pressen ville gripe fatt i denne lovendringen, slik at disse spørsmål kunne blitt problematisert, siden Taxiforbundet ikke har sett det samme som piraten og jeg har sett.

I høringsuttalelser, er til og med Politidirektoratet negativ til denne lovendringen, det samme er skattemyndighetene.

Det man også bør tenke på er distriktsdrosjene. Denne lovendringen kan føre til at folk i distriktene velger i større grad å bruke disse «piratplattformene», i stedet for regulær drosje. Noe som kan medføre en sviktende rekruttering til drosjebransjen, slik at drosjetilbudene i distriktene forringes. Bare for Tilgjengelige sjåfører i Nordhordland, er det et par tusen medlemmer. Det vil da bli en tragedie for distriktene, om det samfunnsoppdraget drosjene har påtatt seg, forsvinner, eller sterkt forringes.

At departementet også kommer med udokumenterte påstander, om at denne lovendringen vil føre til mindre biler på veiene, og dermed mindre vegslitasje. Påstander som tydelig er blitt tilbakevist, under den debatten som raste vedrørende Uber.

Departementet fremmer et lovforslag de selv ikke forstår konsekvensene av, i det de skriver Det er likevel ikkje mogleg å seie noko sikkert om korleis utviklinga av bruken av samkjøyring vil verte, då det er fleire faktorar som spelar inn.

At ikke Taxiforbundet har klart å problematisere denne lovendringen, forstår jeg ikke motivet til. For meg virker det som om Taxiforbundet går i utakt med sine medlemmer, når en leser diverse nettsider. Kan det være at Taxiforbundet, ikke lengre ser det som vi i feltet sliter med, i det daglige? Vedrørende denne kjøringen? Ikke vet jeg. Som sjåfør, kan jeg bare spekulere på hvorfor forbundet var positive til denne endringen. Så de ikke det jeg ser?

Mitt håp i denne saken, er at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan få flertall for å utsette denne saken, til den blir utredet i form av en Stortingsmelding om drosjenæringen. Håpet er at KrF, viser at de ivaretar distriktene og ønsker å beholde det samfunnsansvaret drosjene tar, samtidig håper jeg MDG og Rødt ser saken slik jeg gjør det, og stemmer for utsettelsesforslaget, som også ligger i bordet.

Det forslaget lyder: Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget på eigna måte med ei vurdering av korleis ein meir effektivt kan sørgje for å avdekke ulovleg køyring.

Lurer på hvilken annen næring, som er den neste, som blir et offer for svart arbeid og vennetjenester, via facebook, samt manglende rekruttering, i delingsøkonomiens navn. Og hvem som tilslutt skal være med på å betale våres ledighetstrygd, når delingsøkonomien har fått sitt klamme grep rundt samfunnet. Og ingen lengre skal betale inn til fellesskapet.

Håper at fornuften seirer, til slutt.

 

Aftenpostens drosjehat.

Fredag den 17 november publiserte Aftenpostens Uber-elsker og Drosjehater, Joacim Lund, en kommentar under overskriften «Derfor betaler du det hvite ut av øyet når du tar en taxi……». Essensen i hans kommentar, er at han mener drosjeprisene i landet er for høye, og dermed retter skytset mot drosjenæringen i sin helhet. Samtidig  mener han at det som er saliggjørende, er at drosjenæringen skiftes ut med en Uber-modell, slik at Lund kan komme seg billig hjem, når han med ustøe ben kommer ut fra Lorry en lørdagskveld i halv tretiden på natten. Det hr. Lund burde tatt for seg, er hvorfor drosjene er «dyr», og hvordan kostnadene med drosjedrift er.

Etter gjentatte artikler, han har ført i pennen, der han ytrer sin motstand mot drosjenæringen, undrer jeg på hvorfor han har et slikt latent hat til en lovlig, regulert drosjenæring. Tanken min har en stund vært inne på, om Joacim Lund har kjøpt aksjer i Uber, og er sur fordi aksjene er nå verdiløse, eller har tapt seg så mye i verdi, at det svir i Hr. Lund sin lommebok.

Men, siden Joacim Lund, arbeider i en «fri og uavhengig avis», slo jeg den tanken fra meg. Jeg leter fremdeles etter motivet. Finnes det andre motiv enn bare et ønske om å betale minst mulig for å komme seg hjem fra byen?

Noe av det Lund skriver om næringen, faller på sin egen urimelighet. Jeg vil ikke være så arrogant som Dag Steinfeldt, å påstå at jeg skal drive med noen form for voksenopplæring av journalister og kommentatorer, men skal bare ta for meg noen av Lunds utsagn.

Han mener at et «sendrektig byråkrati står i veien for innovasjon». Hvor innovativ kan drosjene være? Og hvilken innovasjon sikter han til? Har Joacim Lund lastet ned applikasjonen til Bergen Taxi, for eksempel, og studert den? I den appen kan en bestille drosjer, få en estimert pris, følge med på kartet hvor drosjen er, bare for å nevne noe. Ja, en kan betale via appen, Joacim Lund. Sågar kan man få en fastpris på turen. Eller mener han at vi skal være så innovative, at vi skal ringe på døren til folk, og spørre om de trenger drosje, i dag?

Det er jo klart at «kundene elsker tjenesten», der han tydelig sikter til Uber, som han skriver. Kunden vil jo gjerne slippe å betale for noe. Det vil vel alle. Men, i det norske samfunnet koster ting penger. Vi er et høykostland. Drosjenæringen, i motsetning til Uber, betaler både skatter og avgifter, og andre utgifter myndighetene pålegger oss. Det at Lund ønsker å betale minst mulig for tjenester, får meg til å undre på hans forhold til skatter og avgifter, når han kjøper en håndverkstjeneste. Er han nøye med kvitteringene?

Så kommer han dragende med en statistikk som angivelig skal vise at drosjeprisene stiger mer enn konsumprisindeksen. Da kommer han dragende med tall fra 2004 og frem til i dag. Grunnen til at drosjeprisen har gjort et hopp, de aktuelle årene, finner man på skatteetaten sine sider. De skriver: -» Næringsdrivende som omsetter eller formidler persontransporttjenester er avgiftspliktig fra 1. mars 2004. Drosjeeiere, rutebilselskap mv må derfor registrere seg i avgiftsmanntallet». Og eksemplene til den at staten viser et regne-eksempel med 6 prosent moms. Det vil si, Hr. Lund, at i 2004 gjorde prisene et hopp, på grunn av momsinnføringen. Og momsen på tjenester har steget jevnt og trutt siden. Denne Regjeringen, som har representanter som mener at taxi er for dyrt, økte momsen fra 8 til 10 prosent i 2015. Nå vil pinadø, de samme øke momsen igjen, fra 10 til 12 prosent. Det blir en øking som må legges på prisen. Den momsen som statskassen inndriver, er blant annet med på å betale pressestøtten, og deler av Hr. Lund sin pensjon, når den tid kommer, og hans arbeidsledighetstrygd, når folk er lei av hans synsing.

Joacim Lund kan begynne å skrive om momsen på tjenester. Fjernes den, blir drosjeprisen 12 prosent billigere, bare der. Han kan skrive om hvorfor Justervesenet skal ta seg ett par, tre tusen for et to minutters, årlig sjekk av takstometer, og problematisere hvorfor drosjene skal betale, stadig stigende bompenger. Alt dette hadde gjort drosjene billigere, uten å drevet med sosial dumping.

Han kan også skrive, og spørre om, hvorfor helseforetakene skal diktere makspris, når de legger pasientkjøring ut på anbud. Og dermed fremmer sosial dumping, i statlig regi. Og hvorfor pris, skal være det eneste aspektet en legger til grunn. Og ikke eksempelvis leveringsdyktighet.

Han henter og tall, som sier at drosjene står 70 prosent av tiden. Vel, drosjene står edel, på ukedagene. Drosjetjenester så vel som andre serviceyrker er konjunkturavhengig. I «dårlige tider», brukes mindre penger på Restauranter, kafeer og drosjer. Det trenger en ikke å være i nært slektskap med Einstein for å forstå. Frykter man økte boligpriser, samtidig som man er redd for egen arbeidsplass, er ikke det første en gjør å ringe etter en drosje, og bli kjørt til en pub, for å drikke seg drita.

Lund hevder, i all sin uvitenhet, at Drosjesjåførene skal ha lønn for å stå stille. Jeg skal røpe en godt bevart hemmelighet. Drosjeyrket er provisjonsbasert. Ingen turer, ingen lønn. No cure, no pay, som det heter på godt norsk. Å hevde noe annet, er like absurd som å hevde, at går man inn på en pub, som ikke har hatt kunder på en stund, skal man måtte betale 1000 kroner for ølet, fordi de ikke har hatt kunder på en stund. Vi har på vårt takstometer, ingen knapp som sier at vi dobler prisen, når vi har stått uten tur en times tid, eller to. Jeg har selv hatt netter, som jeg knapt har tjent 200 kroner. Netto.

Drosjene har også et samfunnsansvar. Vi er ute til alle døgnets tider, som i en slags beredskap. Også i tider hvor det ikke er noe å gjøre. Det kan en ikke si om Uber. De er bare ute, da de kan tjene penger, slik at når noen skal til KK, og det haster, kan det ringes til en regulær drosje, og innen kort tid, står den ved døren. Er du villig til å gi opp den beredskapen?

Eller når politiet etterlyser savnede personer, biler eller hunder, er ofte drosjene politiets øyne ute. Kan ikke Lund be SSB om en statistikk, om hvor mange savnede personer, drosjene har vært behjelpelig med å finne? Er du villig til å gi opp også denne beredskapen?

Skal gamlemor, med TT-kort, også måtte tilkalle Uber, når hun skal handle? Og hjelper de damen, opp i femte etasje med varene? Uten heis? Og uten å kreve noe ekstra?

Påstanden fra Lund, om at drosjene ikke fungerer, i de tynt befolkede distriktene, må han være så snill å utdype, og peke på hva han mener ikke fungerer.

Mens jeg venter på svar, leser jeg gratisaviser på nettet, og utenlandske nyhetsteder, slik at jeg slipper å sponse overbetalte synsere, som vil mitt yrke til livs.

En drosjesjåførs bekjennelser.

Nå under sykkel-VM har nesten alle drosjeholdeplasser i Bergen sentrum blitt stengt. I Bergen Taxi har vi fått gjentatte beskjeder om å respektere reglene. Det har da vært tøft å se at andre selskaper har gitt blaffen i reglene, og stilt seg opp på sine vante plasser, i den «forbudte» sonen.

De første dagene var parkeringsselskapet ute, i døgnvakt for å jage bort disse ulovlig parkerte drosjene. Det endte i en katt og mus lek, mellom parkeringsselskapet og de som ikke gadd å etterkomme de reglene vi har fått. Så parkeringsselskapet så ut til å tape. Tenke seg til, at voksne folk ikke klarer å innrette seg?

Under hele denne forbudstiden har jeg forsøkt etter beste evner, å overholde disse restriksjonene, arrangørene har gitt. Selv om ingen har tatt seg bryet om å informere drosjekundene om hvor de kan finne en drosjeholdeplass.

I natt som var, stod de ulovlige oppstilte drosjene på sine plasser. Det kokte av mennesker i byen. Hele bybildet var temmelig uoversiktlig.

Det gledelige var, at jeg ikke så en, eneste Bergen Taxi som var representert ved de ulovlige holdeplassene i sentrum. De var bemannet av alle de andre selskapene.

Men, denne natten skulle jeg sprekke. Jeg gikk på en smell. Abstinensene ble for voldsomme. Avhengigheten etter å tjene penger, tok overhånd. Når en først skal være på jobb, er det også en fordel å tjene noen kroner. Regningene må betales. De tar nok ikke pause, fordi det er sykkel-VM.

Jeg legger meg flat. Innrømmer at jeg tok en praietur i sentrum. Ikke bare en, men to.

Dette gjorde jeg på tross av trusler om bøter. Når sentralen kan dirigere biler til de forbudte sonene i sentrum, kan vel jeg ta en praietur eller to, tenkte jeg.

Under hele dette arrangementet har jeg fått tid å tenke. Tankene og drømmene tok meg tilbake til den gang jeg gikk på Dragefjellet skole, en gang på begynnelsen av 70-tallet. En skole som jeg morer meg over, når jeg kjører studenter dit. Jeg forteller de gjerne at også jeg har gått på den skolen. I flere år. Da blir nye jusstudenter imponert. Jeg vil ikke kjede dem med små detaljer, som at den gang var det en ungdomsskole.

Vel, den gang arbeidet jeg, etter skoletid, som bybud for John Griegs boktrykkeri i Vaskerelven.

Jeg leverte tunge bokpakker til byens bokhandlere. Var på Morgenavisen med klisjeer. Gikk med korrekturer til skribenter og forfattere. Var rundt meg pakker og brev til alle forlagene, som den gang var representert i Bergen. For dette arbeidet tjente jeg 28 kroner timen, husker jeg. Det var mye den gang, og omtrent det samme som jeg har tjent, ved å være lovlydig under sykkel-VM.

Som sagt, i natt sprakk jeg. Jeg orket ikke å se alle de som skummet fløten, tjente penger på ulydighet, mens oss lovlydige står igjen som de store taperne.

Til mitt forsvar vil jeg legge til at jeg stod ingen steder i sentrum. Men etter å ha levert i sentrum, stanset jeg for drosjekunder som praiet meg. Og det gjorde jeg rett foran nesen på alle disse ulovlig oppstilte drosjene, som tilsynelatende oppfører seg som piratdrosjer. Jeg oppsøkte ikke noe, men tok mulighetene som bød seg.

Jeg følte meg rampete. Av og til er det en god følelse. En følelse av frihet. En følelse av at en lever.

Og de kundene jeg tok opp. De var meget fornøyde. De leitet etter Bergen Taxi. De fant oss ikke. Kundene visste heller ikke om de nye midlertidige holdeplassene. Ingen informasjon. Den manglende informasjonen, må noen ta til seg. Enten det er kommunen, arrangøren eller andre aktører. Informasjonen om drosjene, ut til kundene, har mildest talt vært mangelfull, om ikke totalt fraværende.

Etter denne innrømmelsen, regner jeg med å få en streng pekefinger hos mine lovlydige kollega. Kanskje de vil heve røsten sin å si -» Også du, min kollega Stig!

Men til dere vil jeg, med fast røst og selvsikkert blikk, si :-«It`s the economy, Stupid!

 

Sykkel-VM, regler og drosjesjåfører.

Jeg har kjørt natt under hele dette sykkel-VM. Det har gitt meg en del utfordringer. Mange av utfordringene er stengte veier, kunder som blir sure, når de ikke blir kjørt til «døren», manglende drosjeholdeplasser, der folk ferdes. Før dette VM`et startet, fikk vi noen kjøreregler. Vi ble blant annet informert om at de fleste drosjeholdeplasser i sentrum, ble midlertidig stengt under denne VM-perioden.

Da jeg hørte det, tenkte jeg i mitt stille sinn, det er noe som ikke kommer til å fungere. Det har vi jo erfart med stengingen av Torggaten holdeplass. Den stengingen er det få som respekterer. Men, jeg er konsekvent, jeg mener at det er en grunn for regler blir laget, og jeg mener at jeg selv ikke har kompetanse til å ettergå slike regler, og sabotere de.

Stengingen av sentrumsholdeplassene, medfører en del ulempe for både kunder, drosjesentraler og sjåfører.

Et av problemene med denne stengingen, er informasjon. Det burde blitt tydelig merket på de stengte holdeplassene om at plassen er stengt, og hvor nærmeste holdeplass er. Gjerne med et kart. Samt informasjon om at det er mulig å ringe respektive selskap, og avtale en henting, også innenfor de stengte sonene, om kundene av en eller annen grunn ikke er i stand til å gå til holdeplass, eller ikke finner frem. Da mot vanlig hentetillegg. Informasjonen kunne da blitt gitt på flere språk.

Informasjonen til drosjesjåførene, er også et kapittel for seg selv. Den er kanskje ikke like lett. Det er jo ikke alle sjåfører som er like stø i bergensk. I Bergen har vi drosjesjøfører fra mange steder. Vi har folk fra Sogn, Ålesundere, Striler, Trøndere, dansker og endog folk fra Stanghelle.

Da blir det et problem til å få ut informasjon til alle disse dialektene.

Politiet har gitt opp. Det er ikke så rart. Når det kommer en ung politimann, fra Østre Slidre, med Mp5 og hele monduret, og uten tolk. Da er det ikke rart at en stakkers fra Ålesund, da strekker armene i været og sier at han ikke forstår.

At drosjesjøfører ikke bryr seg om lover og regler, behøver ikke å være vrangvilje, egoisme eller bare at man har en aversjon mot regler. Problemet kan ligge i språket.

Og når en ser at en annen står, der den ikke skal, tror andre at det er fritt frem. Jeg forstår da at det blir en del frustrasjoner.

Frustrasjoner, ikke bare for oss, som prøver å forholde seg til regler. Men også frustrasjoner for lensmenn fra Gudbrandsdalen, Østre Slidre og Vågå. De er utkommandert til å hjelpe til under arrangementet. Så arrangørene kan da umulig tatt høyde for språkproblemene i den bergenske drosjebransjen.

En annen ting er at når sentralen dirigerer biler mot stengte holdeplasser. Oppfordrer til ulydighet, da er forvirringen fra disse sogningene, ålesunderne, trønderne og de fra Stanghelle, komplett. Da tror man at det skal være slik.

Jeg mener selv at jeg er løsningsorientert. Jeg er av den formening at det hviler et ansvar for drosjeeierne som har ansatt nordlendinger, sogninger og trøndere. Et ansvar å oversette regelverket til deres dialekt, samt pålegge sjåførene å følge regler.

Da jeg startet i denne bransjen, var det en som terpet gang på gang, på en ting. «Følg reglene- og ikke lag dine egne regler». Men, et slikt mantra er vel gått av mote, for lengst.

Det som skjer nå, under dette VM, er at drosjenæringen synliggjør sine problemer. Sjåfører som prøver å følge regler versus sjåfører som driter i regler, ikke forstår regler, eller ikke ønsker å innordne seg regler.

Taperne blir oss, som følger regler.

En annen ting jeg ikke forstår, er hvorfor det ikke kunne blitt etablert en midlertidig holdeplass ved Tinghuset.

Christian Michelsensgate er enveiskjørt. Parkeringsplass på begge sider. Om vi kunne tatt i bruk en liten flik av Tårnplass, for oppstilling av drosjer. Fra Svaneapoteket og til Tinghuset, på begge sider, samtidig med passasje for annen trafikk, hadde det blitt plass til mange drosjer. Samtidig hadde vi vært i nærheten av der folk ferdes. Om denne «holdeplassen» hadde vært aktiv fra 19.30, hadde nok noen problemer blitt løst.

Men, for en slik løsning ligger det sikkert en streng risikovurdering til grunn, i disse terrortrusseltider. Denne overnevnte løsningen har sikkert blitt diskutert, både fra drosjesentralene, arrangørene, forsvaret og politiet.

Jeg har ingen kompetanse til å ettergå disse etaters vurdering. Og i motsetning til mange, følger jeg de reglene vi er blitt pålagt. Og det svir økonomisk. Det er mange nok drosjesjåfører som vet best om byens risikovurdering, enn de som har laget den. Jeg stiller meg ikke bak dem. I min naivitet, tror jeg at de som arrangerer, samt de innleide etater vet hva de gjør.

Ved å ikke følge reglene, kan et slagord som «Vi bryr oss», virke hult.

Det godtar jeg, og følger reglene, så godt jeg kan.

Fisketorget Blues.

Når jeg kjører over Torget, en varm sommerdag, ikke at det har vært for mange av dem, de varmesommerdagene, kjenner jeg lukten av Fisketorget. Denne odøren som siver ut, minner meg om mine yngre år. Den gang de laget sildolje på Florvågøen og Horsøy .

Den lukten, som siver ut fra denne teltleiren som kalles Fisketorget, minner meg om den gang vindretningen var «feil», og eimen av sildolje blandet med råtten fisk, lå som et lokk over byen. Noen sa det var lukten av arbeid og dermed penger.

Jeg er glad for at sildolje og mel-produksjonen er fra de fabrikkene er en saga blott. Om det er noen nostalgikere, som ønsker å mimre om denne stolte sildolje- og Sildemelproduksjon vi i sin tid hadde, er det bare å spasere over Torget en varm sommerdag.

Lukten fra disse fabrikkene, minner om den odøren som ligger seg som et lokk over Fisketorget i dag. Lukten av sildolje blandet med harsk frityr. Det er altså denne stolte Fisketorgtradisjonen vi har å tilby våre turister. En ufyselig og kvalmende stank fra en teltleir. Om maten smaker som den lukter, forstår jeg ikke at noen kan stå oppreist etter et måltid der. Ikke er det noen toaletter, å køe seg om heller. Så turistene må ha en sterk mage.

Så langt i sommer har jeg kjørt mange turister. Det var vært turister fra Israel, India, USA, Tyskland, England og Australia.

Alle disse turistene var meget imponert over byen. En spennende og vakker by, mente de fleste. Jeg tror ikke jeg har snakket med en, som ikke ønsker å komme tilbake.

Alt har et men. Nesten alle, som har vært innom bilen min, har ytret en skuffelse over fisketorget.

Den som ytret seg mildest, var en gjeng fra Washington State. De var bare skuffet. Andre ord jeg hør hørt i omtalen av Fisketorget, er «tourist-trap». Turistfelle.

Som bergenser, smerter det meg å si meg enig.

En engelskmann som visst hadde vært å kjøpt noe Fish and chips, der. Han sa at det burde finnes en lov, som forbyr det han hadde kjøpt, som Fish and chips, å kalle det for Fish and chips.

Et ektepar fra California, sa at dette fisketorget, hadde en merkelig forretningside. Få flest mulig inn, betale dyrt for noe dårlig, for så å aldri komme igjen. De sa at det var rart at de aldri hadde hørt om, at også turister snakker sammen. En misfornøyd turist, fra et cruise-skip, kan sørge for at mange folk ikke kommer til å handle der.

Torget lukter fremdeles penger. Kortsiktig gevinst. På bekostning av byen.

En dame fra Florida, regnet ut at en østers, på torget, kostet ti dollar. Hun snudde.

Et lyspunkt turistene dro frem, var M/S Bruvik, med det fjordcruiset de arrangerte, fra fisketorget. Hadde Bruvik hatt et jazzorkester om bord, kunne enkelte assosiert det med elvecruiset i New Orleans, på en bergensk måte.

Den «morsomste» episoden, med turistene, var en tur med noen fra Vermont. De skulle på et hotell på Bryggen, fra Hurtigruten.

De tro frem en turistbrosjyre fra tidlig 80-tall, og pekte på bilde av fisketorget, og spurte om jeg kunne vise de Torget. Da vi passerte Torget, fortalte jeg at her er det. Den teltleiren, er det Fisketorget? utbrøt de i kor. Skuffelsen lyste ut av øynene deres.

Det smerter mitt bergenshjerte å advare turistene, som spør om fisketorget. Men jeg er ærlig. Sier min mening.

Jeg anbefaler andre steder de kan spise, enten det er norske eller utenlandske turister. Da er det til de plassene jeg er fornøyd med.

For å være litt konstruktiv.

Hadde vi ikke noen politikere, som etter valget nevnte noe om at de ville gjøre noe med fisketorget? Noen som etterlyste ideer.

Her er en gratis ide. Hva med å droppe fisketorget og bare kalle hele plassen for Torget. Utvide  torgbegrepet, og åpne for et permanent bondens marked. Et marked som bøndene kan selge sin geitost, andre oster, spekemat, pølser, syltetøy, honning og ellers de de har produsert.

På denne måten kan norsk matkultur fremmes, og gjøres kjent, for et stort publikum. Kanskje noen kunne fått noen eksportkontrakter, hvem vet?

På den andre siden;  Vågsallmenningen, kunne det lages en liten scene, der lokale musikere kunne tjene seg noen kroner, om sommeren. Kanskje de kunne fremført en fisketorget blues? Lokale øl- og Sider-produsenter solgt sin drikk der, til turistene. Mulig noen av turistene hadde kjøpt seg noen flasker ekstra, slik at de kan nyte Bergen også i ettertid. Samtidig kunne det blitt laget en salgsarena, for lokale kunst-håndverkere, i stedet for de made in Taiwan suvenirene, de i dag selger.

Salgsbodene? De kunne man gitt ut en konkurranse til arkitektskolen, i Sandviken, med gitte føringer. Leieinntektene hadde kunne vært satt til selvkost.

Jeg tror dette kunne gitt byen et løft. Se på den teltleiren som står der i dag. Kjenn lukten. Tenk. Er dette noe å være stolt av?

Se på Vågsallmenning. Hvor mange eldre amerikaner eller tyskere, for den sak skyld, er interessert å komme til Bergen, for å kjøpe seg en Kiss T-skjorte?