Bergen; Bompengebyen.

For ikke mange uker siden åpnet den ytre bompengering. Denne åpningen har ført til massive protester mot hele bompengeordningen. Bompengeordningen er en usosial skatt, blir det hevdet, som rammer dem som har minst. Ser man på meningsmålingene, ser det ut som etablerte politiske partier blir straffet av sine velgere. Protestpartier vokser frem. Folk roper Nok er Nok. «Alle» sosiale lag, klager på bompengeordningen. Politikerne virker handlingslammet. De så ikke denne protesten komme. Protesten er reell. Anti-bompengepartiet fosser frem. Velgerne taler. Ikke bare det at de taler. De skriker, til sine respektive partier Nok er Nok. Det virker som at de etablerte partiene er handlingslammet. «Alle» partier er visst blitt enige om at bompengebelastningen er blitt for høy. Men, løsninger uteblir. Løsninger på hvordan infrastrukturen skal finansieres. Kanskje løsningen ligger rett fremfor nesen på politikerne? Men, de ser den ikke. Kanskje det må tenkes «ut av boksen»? Kanskje noen politiske kjepphester må hives på båten? Man må våge å tenke nytt, og det haster. Valget i September kan komme til å se merkelig ut, om ikke noen løsninger blir snarest trukket opp av hatten. Det haster.

Infrastrukturen i form av veinett og kollektivtransport, er byens blodårer. Det er infrastrukturen som gjør at vi kan ta hele kommunen i bruk. Det er infrastrukturen som gjør at vi kan etablere arbeidsplasser, handle, og bo der vi ønsker innad i  kommunen.

Alle bruker vei. Alt fra den dagen en blir trillet ut for første gang, i barnevognen, og til den dagen en reiser med nesen i været og lapp rundt tåen.

Alle ønsker bedre veitilbud. Er man gående, ønsker man bedre forhold for gående, som gangveier, gangbroer.

Som syklist ønsker man bedre og flere sykkelveier.

Reiser man kollektivt, ønsker man bedre tilbud, også på tvers av bydelene.

Er man bilist, ønsker man selvfølgelig bedre utbygget veinett, parkeringsmuligheter etc.

Alle disse gode formålene må finansieres.

Staten har sagt, at for hver krone vi hoster opp, skal staten  spøtte i en krone. Det er en avtale vi har allerede inngått med  staten.

Spørsmålet blir bare hvordan skal vi finansiere vår del? Til nå har det vært bompenger. Bompenger som har pålagt bilistene hele denne regningen. Nå skriker bilistene Nok er Nok. De vil ikke ta denne regningen alene, lengre.

Hvordan skal da alle gode formål finansieres? Det virker ikke som noen klarer å hoste opp en løsning, som det kan enes om.

Når partiene kommer på Stortinget, er  lokalpolitikken, og hverdagsproblemene glemt. Noe som tydelig synliggjøres,ved at et parti som har stått på barrikadene mot bompenger. De har fått regjeringsplass, og har godkjent alle bompenge søknader, fra alle kriker og kroker i dette landet. Er de så fordømt i mot, kan de la vær å godkjenne disse søknadene, og fortalt at de må bruke andre midler for å inndrive innbyggerandelen på. Men, nei. Her godkjennes over en lav sko, for så å toe sine hender, å skylde på lokaldemokratiet. Men, nå er Nok, Nok.

Bare denne bompengeavtalen vi har, for i innkreve og vedlikeholde bomstasjonene, koster en halvannen milliard, eller der omkring, i hele avtaleperioden. Det er penger vi ikke får en millimeter vei for. Det er penger ut av vinduet, spør du, meg.

Infrastrukturen burde vært finansiert i sin helhet via skatteseddelen. Det er det faktisk også mange lokalpolitikere som mener. Men, med en gang de får et sete på Stortinget, så  er dette «glemt».

Siden Stortingspolitikerne ikke tar grep, må det gjøres lokalt.

Hva med å arbeide for å heve kommuneskatten, en prosent eller to, for så å øremerke midlene til lokal infrastruktur?

Over skatteseddelen er alle med på å betale. Og det er etter evne. Har man lite, og så videre. Alle får ta del i dette spleiselaget som danner blodårene til kommunen. Alle er med på finansieringen av alle gode prosjekter. Skulle heller ikke undre meg om vi fikk inn mer penger på denne måten, enn bompengeinnkrevingen vi kjenner i dag.

En øking av kommuneskatten, ville de færreste knapt merke. Kanskje de ville merke at de fikk en hundrelapp, eller to, mindre i lønnsposen, første måneden etter noe slikt hadde blitt innført, og det kan de fleste leve med om de da slipper å betale bompenger.

Med en slik modell, er lokalpolitikerne mer ansvarlig for vegprosjektene. Liker man ikke prioriteringene, straffes de ved neste valg. Jeg tror at det kan bli et mer engasjerende lokaldemokrati med en slik modell.

Er det noen som har vondt at «Strilene» ikke betaler for bruken av våre veier, etter en kommuneskattemodell er blitt innført, er det vel bare å sette opp bommer ved Norhordlandsbroen, Sotrabroen, Askøybroen og ett eller annet sted der Osingene også betaler for sin «inngangsbillett» til byen (Skal heller ikke glemme de som «sniker» seg inn andre veier også).

Jeg sier ikke at min modell, er den saliggjørende. Det er et innspill. Et innspill, med en mulig løsning. Har noen andre, kanskje bedre løsninger? Få de på bordet. Diskuter. Finn løsninger. Det er ikke lenge til valget!

Allerede nå, kan det virke som sentrumshandelen ligger på sotteseng. Er det slik vi vil ha det?

Løsninger finnes! Våg å ta de frem! Det haster!

 

( Dette innlegget er helt og holdent mine egne meninger. Denne meningen er ikke fremlagt noen politiske partier. Er det noen som ønsker å bruke denne tanken til noe, er  de hjertelig velkommen.)

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s