Fisketorget Blues.

Når jeg kjører over Torget, en varm sommerdag, ikke at det har vært for mange av dem, de varmesommerdagene, kjenner jeg lukten av Fisketorget. Denne odøren som siver ut, minner meg om mine yngre år. Den gang de laget sildolje på Florvågøen og Horsøy .

Den lukten, som siver ut fra denne teltleiren som kalles Fisketorget, minner meg om den gang vindretningen var «feil», og eimen av sildolje blandet med råtten fisk, lå som et lokk over byen. Noen sa det var lukten av arbeid og dermed penger.

Jeg er glad for at sildolje og mel-produksjonen er fra de fabrikkene er en saga blott. Om det er noen nostalgikere, som ønsker å mimre om denne stolte sildolje- og Sildemelproduksjon vi i sin tid hadde, er det bare å spasere over Torget en varm sommerdag.

Lukten fra disse fabrikkene, minner om den odøren som ligger seg som et lokk over Fisketorget i dag. Lukten av sildolje blandet med harsk frityr. Det er altså denne stolte Fisketorgtradisjonen vi har å tilby våre turister. En ufyselig og kvalmende stank fra en teltleir. Om maten smaker som den lukter, forstår jeg ikke at noen kan stå oppreist etter et måltid der. Ikke er det noen toaletter, å køe seg om heller. Så turistene må ha en sterk mage.

Så langt i sommer har jeg kjørt mange turister. Det var vært turister fra Israel, India, USA, Tyskland, England og Australia.

Alle disse turistene var meget imponert over byen. En spennende og vakker by, mente de fleste. Jeg tror ikke jeg har snakket med en, som ikke ønsker å komme tilbake.

Alt har et men. Nesten alle, som har vært innom bilen min, har ytret en skuffelse over fisketorget.

Den som ytret seg mildest, var en gjeng fra Washington State. De var bare skuffet. Andre ord jeg hør hørt i omtalen av Fisketorget, er «tourist-trap». Turistfelle.

Som bergenser, smerter det meg å si meg enig.

En engelskmann som visst hadde vært å kjøpt noe Fish and chips, der. Han sa at det burde finnes en lov, som forbyr det han hadde kjøpt, som Fish and chips, å kalle det for Fish and chips.

Et ektepar fra California, sa at dette fisketorget, hadde en merkelig forretningside. Få flest mulig inn, betale dyrt for noe dårlig, for så å aldri komme igjen. De sa at det var rart at de aldri hadde hørt om, at også turister snakker sammen. En misfornøyd turist, fra et cruise-skip, kan sørge for at mange folk ikke kommer til å handle der.

Torget lukter fremdeles penger. Kortsiktig gevinst. På bekostning av byen.

En dame fra Florida, regnet ut at en østers, på torget, kostet ti dollar. Hun snudde.

Et lyspunkt turistene dro frem, var M/S Bruvik, med det fjordcruiset de arrangerte, fra fisketorget. Hadde Bruvik hatt et jazzorkester om bord, kunne enkelte assosiert det med elvecruiset i New Orleans, på en bergensk måte.

Den «morsomste» episoden, med turistene, var en tur med noen fra Vermont. De skulle på et hotell på Bryggen, fra Hurtigruten.

De tro frem en turistbrosjyre fra tidlig 80-tall, og pekte på bilde av fisketorget, og spurte om jeg kunne vise de Torget. Da vi passerte Torget, fortalte jeg at her er det. Den teltleiren, er det Fisketorget? utbrøt de i kor. Skuffelsen lyste ut av øynene deres.

Det smerter mitt bergenshjerte å advare turistene, som spør om fisketorget. Men jeg er ærlig. Sier min mening.

Jeg anbefaler andre steder de kan spise, enten det er norske eller utenlandske turister. Da er det til de plassene jeg er fornøyd med.

For å være litt konstruktiv.

Hadde vi ikke noen politikere, som etter valget nevnte noe om at de ville gjøre noe med fisketorget? Noen som etterlyste ideer.

Her er en gratis ide. Hva med å droppe fisketorget og bare kalle hele plassen for Torget. Utvide  torgbegrepet, og åpne for et permanent bondens marked. Et marked som bøndene kan selge sin geitost, andre oster, spekemat, pølser, syltetøy, honning og ellers de de har produsert.

På denne måten kan norsk matkultur fremmes, og gjøres kjent, for et stort publikum. Kanskje noen kunne fått noen eksportkontrakter, hvem vet?

På den andre siden;  Vågsallmenningen, kunne det lages en liten scene, der lokale musikere kunne tjene seg noen kroner, om sommeren. Kanskje de kunne fremført en fisketorget blues? Lokale øl- og Sider-produsenter solgt sin drikk der, til turistene. Mulig noen av turistene hadde kjøpt seg noen flasker ekstra, slik at de kan nyte Bergen også i ettertid. Samtidig kunne det blitt laget en salgsarena, for lokale kunst-håndverkere, i stedet for de made in Taiwan suvenirene, de i dag selger.

Salgsbodene? De kunne man gitt ut en konkurranse til arkitektskolen, i Sandviken, med gitte føringer. Leieinntektene hadde kunne vært satt til selvkost.

Jeg tror dette kunne gitt byen et løft. Se på den teltleiren som står der i dag. Kjenn lukten. Tenk. Er dette noe å være stolt av?

Se på Vågsallmenning. Hvor mange eldre amerikaner eller tyskere, for den sak skyld, er interessert å komme til Bergen, for å kjøpe seg en Kiss T-skjorte?

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s