Turistbuss-byen Bergen.

For et par dager siden, etter å ha fått en tur til Sandviken, tenkte jeg at jeg skulle kjøre ned til Vetrlidsallmenningen, for å tilby mine drosjetjenester der. Da jeg kjørte ned der, tenkte jeg, at det kommer alltid noen haltende, svette og pesende turister, ned fra Fløyen, som trengte en drosje til ett aller annet cruiseskip eller ett eller annet hotell i byen.

Ikke de lange turene, men tur. Ved drosjeholdeplassen, som er flyttet litt overfor Kjøttbasaren, var det ingen små grå biler, kun et par tre av disse mørke, fra konkurrerende selskaper. Så, da burde en av oss være representert, til å tilby våre tjenester.

Etter å ha kjørt meg inn til siden, og parkert bak våre konkurrenter, satt jeg å så på folkelivet, og køene opp til Fløibanen.

Jeg hadde vel stått der i omtrent ti sekunder, da det plutselig poppet noen parkeringsvakter opp fra det store intet. Da de banket på ruten, måtte jeg sjekke om det var noen huller i jorden, eller noen bekkalokk de hadde poppet opp av. Det var det ikke, så de måtte ha ramlet ned fra himmelen, all den tid jeg ikke så dem da jeg parkerte.

Om jeg hadde sett dem, før jeg parkerte, hadde jeg parkert der likevel. All den tid jeg ikke stod til hinder, eller sperret trafikken, stod jeg faktisk på en drosjeholdeplass.

Da de banket på, og jeg lukket opp ruten, lurte jeg på hva de lurte på, eller om de ville ha drosje.

Drosje ville de ikke ha.

De fortalte meg at jeg ikke kunne stå der, og jeg lurte på hvorfor ikke. De forsøkte med en myndig stemme, en slik myndig stemme bare en usikker unggutt har, at her var det bare tillatt med et visst antall biler, og jeg var en for mye. Jeg måtte kjøre vekk.

Autoritetstro som jeg er. Med den respekten jeg har for autoriteter, vertfall slike autoriteter, som er blitt utstyrt med blå caps, med kommunelogoen på, og refleks-vest med et parkeringsskilt på ryggen, utstyrt av selveste Kommunen. Kjørte jeg vekk. Jeg lyet dem, uten videre dikkedarer.

Jeg kjørte så bort på Bryggen. På den holdeplassen var de «små grå» heller ikke representert. Så der er det også et godt alternativ til å tilby mine drosjetjenester på. All den tid, det svirrer mange turister rundt der.

På Bryggen, på våres holdeplass, stod det tre bilen fra andre selskaper og en turistbuss.

En turistbuss på vår holdeplass!

Da jeg kjørte utover, var det mange biler bak meg. Jeg kunne heller ikke da stanse, for å be bussen flytte seg over til den ledige busslommen som ligger foran drosjeholdeplassen vår.

Når en buss-sjåfør ikke vet forskjell på et buss-stopp og en drosjeholdeplass, er det vel ingen vits å diskutere med ham, uansett.

Dessuten hadde vel jeg fått åtte ukers brev- og besøksforbud, om jeg hadde stanset hele denne trafikken, for å diskutere med mannen.

Jeg kjørte videre. Ut Bryggen, inn i Sandbrogaten, der det sto noen turistbusser parkert, slik at det er litt uoversiktlig, med fotgjengerfeltet der Sandbrogaten krysser Øvre Dreggsallmenningen.

Der, ved Schøtstuene stod der ikke mindre enn fire turistbusser. En med forhjulene opp på fotgjengerfeltet, en dobbeltparkert. Den dobbeltparkerte polske bussen , hadde vertfall nød-blinken på. En buss stod korrekt, og den siste stod med hele ræven ut i Øvregaten. Hadde det vært opp til meg, hadde frontrutene på disse bussene blitt tapetsert med parkeringsbøter.

Etter å ha forsert disse hindringene, hindringer som hindrer fri, trygg ferdsel, var det en ny hindring i Øvregaten.

Denne gang var det en turistbuss som stod ved Nikolaikirkeallmenningen, med nød-blinken på, og noe som kan fortone seg som sju hundre asiater som stod midt i veibanen, og tok bilder. Jeg mener at en buss-sjåfør, har et ansvar, for å fortelle sine kunder at det er forbunnet med en viss fare å løpe ut av en buss, for så å stille seg midt i en veibane, og at trafikkregler gjelder også i Bergen, selv om han selv velger å parkere slik.

Vel, det tok meg bare tretten minutter å kjøre denne runden.

Nede på Vetrlidsallmenning, stod fremdeles samme antall drosjer. Disse parkeringsautoritetene, utsendt av selveste Kommunen, satt på en benk, ved den etter min mening, ledige plassen og voktet den slik at ingen drosjer skulle parkere der.

De fulgte med. De så etter meg med vaktsomme blikk, da jeg kjørte forbi. Jeg kunne formelig høre dem tenke: Yes, der var dagen vår reddet, vi fikk jaget en drosje.

De kunne vel kanskje hjulpet til med trafikksituasjonen i dette middelalder-området, i stedet for å sitte å vokte drosjene, men det står vel kanskje ikke i deres instruks.

Etter min mening bør disse Kommunens utskremte, heller konsentrere seg om å oppnå fri ferdsel, og hindre trafikkfarlige situasjoner i dette middelalder-området av byen vår, enn å jage drosjer, i en by det kommunen har innskrenket våre arbeidsmuligheter.

Jeg mener videre at D`Herrer i parkeringsselskapet, bør se på sin praksis, om ikke de gjør det bør politiske myndigheter instruere dem, i å gi drosjene litt slakk, all den tid de har tatt plasser, der folk ferdes, fra oss.

Jeg ville ikke gi dem den gleden det er å jage meg en gang til. Så jeg kjørte tilbake til Bryggen.

Der, på vår holdeplass stod fremdeles den samme turistbussen.

Jeg tok runden en gang til.

Noe skal man gjøre for å få dagen til å gå.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s