Helvetes meddommere.

Igjen er det kommet en sak, en voldtektssak, der tiltalte ble frifunnet. Også i denne saken ble fagdommeren nedstemt av lekdommerne, eller meddommerne.  Tiltalte går fri, om saken ikke blir anket.  Som alltid i slike saker, skaper slike frifinnelser masse mediestøy. Og igjen, er det lekdommerne som får så hatten passer. Pressen skriker i kor, at meddommerne ikke er kompetent, til å dømme i slike saker. Å skylde på meddommerne, er som å skyte pianisten, om man ikke liker musikken. Media må etter hvert rette kritikken der kritikken hører hjemme.

Vi har et rettsprinsipp i kongeriket, at alle skal dømmes av likemenn. Det prinsippet er for å sikre en demokratisk kontroll over rettsvesenet, slik at den tiltalte skal være sikret en rettferdig dom, og dermed føre kontroll med at grunnlovens § 96 blir fulgt.

Dette lekmannsprinsippet, finner man igjen i de fleste land vi liker og sammenligne oss med. Lekmannsprinsippet er også viktig for å forsøke å hindre justismord.

I disse dager henger pressen seg på en trend. Trenden er tydeligvis, om det kommer en doms-kjennelse, som media ikke liker, da er det meddommerne sin feil. Da må de ut av rettsalene.

Altså la «gatas parlament» råde. Og det i saker, som setter følelsene i sving blant folk, slik en voldtektssak gjør.

Media skriver også at fornærmede ikke blir trodd i retten . Bare det, er en belastning. Det media ikke tenker over, er at slike uttalelser på trykk, er med på å legge sten til byrden for fornærmede i en slik alvorlig sak.

Man kan faktisk bli trodd i retten, selv om det ikke fører til domfellelse. Det tydeliggjøres ved at frikjente, i straffesaken, kan bli  dømt til å betale erstatning til offeret.

Under en frifinnelse eller en kontroversiell doms-avgjørelse bør heller kritikken legges der kritikken hører hjemme. Hos de profesjonelle aktørene i rettsapparatet.

Alt fra etterforskning og til dommere.

Under en frifinnelse, som i eksempelvis Hemsedalsaken, er det to aktører som gjorde jobben sin: Meddommerne og forsvarsadvokaten.

Aktoratet klarte ikke å argumentere godt nok for sin sak, slik at meddommerne ble overbevist, ut over enhver rimelig tvil.

Tvilen skal komme tiltalte til gode.

Meddommerne gjorde den jobben de var satt til . Det vil si , på ære og samvittighet, og etter beste evne, dømme utfra sin overbevisning. Etter å ha hørt aktoratets bevisføring, blant annet.

Forsvaret gjorde  jobben med å forsvare tiltalte, slik at tiltalte fikk den rettferdige rettergang, en tiltalt har krav på. Samt gjorde forsvaret den jobben med å så tvil om bevisene.

Dommeren har helt tydelig ikke vært god nok i rettsbelæringen, til meddommerne.

En dommer er rettens administrator. Han eller hun skal administrere retten, slik at jussen blir fulgt. En dommer må også være en pedagog.

En dommer skal fortelle meddommerne, hvilken prinsipper som skal legges til grunn i en aktuell sak. Dommeren skal også forklare loven, som tiltalte er tiltalt for, og hva lovgiver har tenkt når loven ble nedtegnet.

Videre skal, eller bør, dommeren, forklare meddommerne, hvilke bevis som skal vektlegges, og hvordan bevisene skal vektes. I voldtektssaker skal dommeren forklare hva som regnes for voldtekt. Et Nei, er et nei, og dermed ikke et frivillig samleie. Da skal det ansees som voldtekt.

Til slutt, skal dommer stille meddommerne relevante spørsmål, til besvarelse, slik at han skal forsikre seg om at meddommerne har forstått hele saken, og dets omfang.

For en lekmann kan det være tungt å lese juridiske dokumenter. For de som har lest slike, har erfart at en kan stå av, etter det par setninger. Jussen har tillagt seg en terminologi, en ordbruk, som hadde stått til stryk, hadde det vært en norskstil skrevet av en sjuendeklassing.

Pressen.

I følelsesmessige saker, har de en evne til å oppildne, den vanlige mann eller kvinne. Se bare  på kommentarfeltene i avisene. Om pressen ikke liker dommen, så appellerer de til «gatas parlament», da er det igjen meddommerne som får svi. De er skyld i alt som er galt med det norske rettsvesenet.

Ikke de profesjonelle aktørene, de som er betalt for å forvalte våre lover. At saker ikke blir anket, etterforskning ikke er god nok, at dommeren ikke makter å forklare, eller belære meddommerne rett, og at forsvaret gjør en god jobb.

Det er meddommerne sin feil.

Og da kommer gatas parlament. Da blir man uthengt. Med bilde, telefonnummer og hele sulamitten, i sosiale medier, av gatas overdommere. De som sitter på dagsnytt atten og forsvarer uthenging av meddommere.De som tråkker på demokratiet, og hevder de, bare de, er innehavere av sannheten.

Jeg er nylig blitt utnevnt som meddommer i Bergen Tingrett, fra 01.01.17.

Da Monica-saken var for retten, fulgte jeg den gjennom medier. Jeg leste transkripsjoner fra alle tilgjengelige medier. Jeg er glad jeg ikke satt som meddommer, i den saken.

Etter det jeg leste, er jeg ikke overbevist, ut over enhver rimelig tvil, at den dømte var skyldig. Ingen kunne plassere han på åstedet, ingen vitner. Dårlig etterforskning.

Etterforskningen var så dårlig, at påtalejuristen, som hadde saken, ble forfremmet.

Hadde jeg vært meddommer hadde vel bildet av meg, blitt smurt ut over alle sosiale medier. Med trusler om bank og det som verre er. Av gatas yppersteprester. De som sitter i sofakroken , og forvalter alle sannheter.

Om Trude Drevland sin sak kommer for retten, håper jeg at jeg aldri får noe med den å gjøre. Det er en sak som en lett kan bli «damned if you do, and damned if you don`t».

Frikjenner man Drevland, kommer et samlet bergensk pressekorps mot deg.

Finner man henne skyldig, kommer alle Høyrefolk, og Drevland sympatisører til å mose en.

Skjer det, at jeg får befatning med den saken, som meddommer. Da er det bare å søke å komme inn under et vitnebeskyttelse-program. Få ny identitet, sammen med hele slekten.

Kanskje jeg må flykte helt til Bayou Teche i syd-Louisiana. Skifte navn, til Clete Pursell, slik at Høyre-geriljaen, eller pressen, ikke da skal kunne finne meg.

Det er bare å stålsette seg, om man får befatning med kontroversielle saker, som meddommer.

I dag er det blitt en risikosport, å melde seg til samfunnets tjeneste, med medias makt og kommentarfeltenes parlament,en kan lett bli en av disse helvetes meddommerne.

Dette er et demokratisk problem.

 

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s