Kommunesammenslåing og lokaldemokrati.

I disse dager er det mye snakk om kommunesammenslåinger. Krefter vil at Vaksdal, Samnanger og Osterøy skal gå sammen med Bergen. Oster, skal den visst hete, dette som kan bli den nye bydelen i Bergen. En eller annen intensjonsavtale er signet av disse kommunene, nå gjenstår det bare for folket å si sin mening. Om de da blir hørt. Eller kanskje denne «folkeavstemmingen» bare blir et skuebrød. Et velgerbedrag.

Noen kommunesammenslåinger kan være meget fornuftige, andre ikke. Blir kommunestrukturen for stor, går dette ut over lokaldemokratiet.

Demokratiet står dermed i fare. Bare det at bergensere ikke får stemme over fremtidig ekspansjon, synliggjør svekkelsen av lokaldemokratiet.

Rundt om i det ganske land diskuteres kommunesammenslåinger.

Noen kommuner avholder avstemminger, andre ikke. Det er til og med Fylkesmenn som allerede har tegnet det nye kommunekartet, og mener at om innbyggerne stemmer nei, da stemmer de «feil».

En Regjering eller et Storting kan aldri vedta hvem som skal bli «venner» og hvem som ikke skal. Om en kommunesammenslåing skal finne sted, må folket, med stor margin, tydelig svare ja til dette.

Noe kommuner kan med stor fordel slå seg sammen, der topografi, økonomi, innbyggernes velferdstilbud og lokaldemokratiet tilsier det. Andre steder kan det bli mer problematisk.

Noen kommuner, som med fordel kunne snakket sammen, er Sotra-kommunene. Sund, Fjell og Øygarden.

Andre kommuner er Nordhordlandskommunene. Disse kommunene kan bli en mer slagkraftig kommune opp mot de sentrale myndigheter, når det gjelder samferdsel, helse, industri, ja, stort sett på alle felt.

Så kan Askøy, tenke på om de vil være en egen øy der ute. Omringet av store, sammenslåtte kommuner. Eller om de vil gå sammen med noen av disse store. Kanskje Bergen og Askøy er bedre tjent med å slå seg sammen, enn Bergen og Osterøy. Spør du meg. Eller om de vil gå til Nordhordland, og da med fremtidig veiforbindelse til Meland.

Da har de også større slagkraft mot Bergen, og Fylkeskommunen.

Men alt må skje på en frivillig basis. Mener nå jeg. Altså ingen tvang. Innbyggerne må klart si ja, til en slik sammenslåing, og debattere dette, uten innblanding fra noen sentrale myndigheter.

Faren er da, at en slik prosess vil gå langsommere enn det Regjeringen legger opp til, og at det blir færre kommuner som slår seg sammen enn det Regjeringen ønsker seg. Det får det heller bli. Og en slik fremgangsmåte kalles lokaldemokrati. Om ingen av den politiske eliten liker dette ordet, så bør de venne seg til det.

Bare det at bergenserne ikke får si sin mening, om denne ekspansjonen som den politiske eliten ønsker seg, viser at demokratiet er i fare. Og den politiske makteliten igjen gjør som de vil, passer dem best, og tjener dem best. Uten hensyn til hva bergenserne tenker om en slik ekspansjon.

Under «forhandlingene», var det visst noen enten fra Vaksdal eller Osterøy , som stakk hodet utenfor fjøsdøren, og forlangte at administrasjonsspråket i Bergen skulle bli ny-norsk. Noe Bergensrepresentantene, med engang bifalt. Det vil si at et mindretall i en utkant, skal bestemme over den gemene bergenser, sitt administrasjonsspråk? Ja, jeg vil gå så langt, som å kalle det et mindretalltyranni. Selv det, fremmer ikke demokratiet.

Etter min mening er de store by-kommunene, stor nok. Det er langt nok fra Laksevåg og til Rådhuset i Bergen. Da blir det uendelig mye lengre fra Haus og til Rådhuset i Bergen, der jeg regner med at alle store beslutninger blir tatt. Også for fremtiden.

Det er faktisk mange bydeler i Bergen, som i dag føler seg neglisjert. Bydeler som Indre Laksevåg, Gyldenpris og Solheim. Det er også bydeler med en svak representasjon i det politiske miljøet. Det er bydelene som stadig ligger lavest på levekårsundersøkelsene. Og intet blir tilsynelatende gjort med dette problemet, av de politiske myndigheter.

Slike bydeler kan det bli flere av, om by-kommunen Bergen, ekspanderer ut av sine proporsjoner.

Så når det i kommunestyret, en gang i fremtiden, skal stemmes over skolevedlikehold på en liten skole, eksempelvis på Laksevåg. Da kan tungen på vektskålen bli en kommunestyrerepresentant fra Dale. En som ikke har vært i Bergen, siden lille-julaften i fjor, da han kjøpte en halving på polet i Bystasjonen, og ikke engang vet hvor bussen til Laksevåg går fra. Og enda mindre hvor den stopper. Og han eller hun kan bli tungen på vektskålen. Betryggende?

Eller omvendt. Det skal stemmes over en nedleggelse av en barnehage på Hosanger. Dette skal da bestemmes av Bystyret i Bergen, av representanter som ikke engang vet hvordan man kommer seg dit, og må sitte å Google Hosanger under møtet. For så å finne ut at Hosanger ligger på Osterøy. For så å vite hva det snakkes om, før en stemmegivning. Og han stemmer, kanskje blir det tungen på vektskålen som avgjør en stor sak i en liten bygd.

Lokaldemokrati?

Fremdeles er det krefter i Arna, som den dag i dag, er uenig i at Arna gikk inn i Bergen 1. Januar 1972. Og mener at Arna-bygden har blitt sviktet og neglisjert av Bergen i alle år.

Det kan være langt fra Øyrane-torg og til Rådhuset i Bergen. Dette er noe som blir tydeliggjort i disse dager, med debattene om hvor den nye godsterminalen for Bergen skal ligge.

At Vaksdal slår seg sammen med Voss, fremstår for meg, som mer naturlig enn med Bergen. Om Samnanger og Osterøy henger seg på der, er mer naturlig; enn at disse kommunene blir et vedheng til Bergen, nærmest som en blindtarm.

For store enheter, blir nærmest like diffust for de fleste velgere, som det som skjer i Fylkeskommunen. Alle vet at den er det, men bare ett fåtall av oss vet hva de holder på med. Det er faktisk ikke alle som er klar over Fylkeskommunens ansvarsområde, kontra kommunen.

Dermed blir færre og færre interessert, i hva de steller med. Da går valgdeltagelsen så ned. Og dermed har vi svekket lokaldemokratiet.

Dette burde vært et kjent fenomen for alle vestlendinger, som hele tiden sier, og påpeker hvor langt det er til Oslo.

Oss vestlendinger får i utgangspunktet bare smuler til veisikringstiltak, utbygginger av de Høye Herrer i Oslo. Vi ser på at infrastrukturen på det indre østlandsområdet, stadig blir bedre og bedre. Og vestlendingene kjører på veier som ligner mer på dårlig pløyde åkre, noen steder. Vi har ikke høy prioritering fra Oslo.

Mener Bruvik at de er bedre styrt av Bergen enn Osterøy kommune, i fremtiden?

Så, Vel bekomme. Sier nå jeg.

I et demokrati, er det VI, Folket som skal bestemme. Og det via våre tillitsfolk, som vi har valgt til å representere oss, som skal tale Vår sak. Det er Demokrati.

Vi har ikke stemt inn en politisk elite, som skal ta alle avgjørelser over hodene på oss, og skal tenke for oss. Selv om mange av representantene tror det, og oppfører seg deretter.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s