-The Donald

I natt, norsk tid, tok Donald Trump en viktig seier i kampen om å bli nominert til presidentkandidaten for republikanerne i USA. Denne seieren i staten Indiana resulterte i at en av hans motstandere; Ted Cruz, trakk  sitt kandidatur. Dermed står vel bare Trump igjen som et realistisk alternativ til å bli The Grand Old Party`s (GOP) presidentkandidat. Sjansene for at John Kasich skal nå opp er mikroskopiske. Det er større sjanse, at GOP skal trekke en helt annen kandidat opp av hatten. Trumps retorikk har rystet GOP i sine grunnvoller. Trump, da han proklamerte sitt kandidatur, ble nærmest latterliggjort av både journalister, den etablerte politiske eliten og stort sett alle «med vettet i behold». Trump sitt kandidatur ble dømt nord og ned. Han har gjort alle til skamme. I dag spør alle seg hvordan dette kunne gå til. Er det Trump`s retorikk? Trump`s medietekke? Hvem har skapt denne kandidaten?

Svarene her er ikke, etter min mening, entydige.

På mine årlige reiser til USA, i de amerikanske sydstater, snakker jeg med en del mennesker. De menneskene jeg snakker med er kanskje ikke de samme menneskene som journalister snakker med. Det er helst folk fra «den amerikanske arbeiderklassen».

Det er ikke fritt for at det blir diskutert politikk over en seidel eller to, når jeg er der.

Folk fra sydstatene er hjertelige folk, med en hjertelig fremtoning, og en gjestfrihet som gjør slik at de er lett å komme i kontakt med. The Southern Hospitality er viden kjent.

Amerikanerne er også nysgjerrige på hvordan andre samfunn er skrudd sammen. Og hvordan vi lever. De synes det er fantastisk når jeg snakker om norske forhold, med gratis utdannelse, i alle nivåer, gratis sykehus og alle andre velferdsgoder vi har opparbeidet oss.

Det er først når jeg snakker om skatter og avgifter, de står helt av. Det er for dem, uforståelig at vi godtar.

Når vi snakker om amerikanske forhold, blir mange fra denne arbeiderklassen, eller lavere middelklasse, trist.

Mange mener USA har gått i feil retning under Obama.

Arbeidsledigheten er høy, nedgang i reallønnen for middelklassen, og den lavere middelklasse. Flere og flere har blitt det de kaller for working-poor. Fattige arbeidere. Stor innvandring, da fra Mexico og andre syd amerikanske land. Frykt for terror.

Flere og flere klarer ikke å livnære seg med bare en jobb. De må gjerne jobbe både natt og dag, for å få endene til å møtes.

Mange av de jeg snakker med stemte tidligere på Obama, for de trodde at han skulle få til de forandringene han lovet. Og som noen hevder; vi fikk forandringer, all right, forandringer til det verre.

Dette er mennesker som har mistet sin tillitt til den etablerte politiske eliten. Mange har sett at mye av amerikansk politikk er styrt av Wall Street og lobbyister, som har donert millioner til, nettopp, den politiske eliten.

De er lei av fagre løfter. De vil ha handling.

Når Donald Trump og Bernie Sanders kom på banen, fant mange sine kandidater her.

Kandidater som talte makten imot.

Donald Trump fører en slik retorikk, han våger å si høyt det mange tenker, men ikke våger å si.

Samtidig med denne, Trump`s retorikk, har The Donald fått medieoppslag for alt han har gjort, og alt han har sagt. Den publisiteten Trump har fått kan ikke måles i penger. Trump arbeider tilsynelatende etter den teorien av at all medie-oppmerksomhet er god medie-oppmerksomhet.

Desto mer kontroversielle uttalelser han kommer med, desto mer oppmerksomhet.

Han kan PR. Den skal han ha.

Donald Trump finansierer sin kampanje selv, helt og holdent. Med det, bedyrer han at han ikke er avhengig, og dermed skylder ingen lobbyister, noe.

Han står ikke i gjeld til verken Wall Street, eller multinasjonale bedrifter. Han er en fri mann, fritt til å føre den politikken han vil. Uten innblanding fra bidragsytere.

Dette er en retorikk som går hjem hos mange.

Donald Trump er liksom en personifisering av kommentarfelt på sosiale medier. Han sier høyt det «nett-trollene» tenker og skriver. Han taler eliten i mot. Til stor applaus fra arbeidere og media. Hver gang Trump åpner munnen, om det så bare er for å pusse tennene, får han medieoppslag.

På den måten er litt av hans suksess medieskapt. Den må pressen ta innover seg.

Desto mer media publiserer negative personangrep, på Trump, vinner han stadig flere sympatistemmer. Denne balansegangen er vanskelig, men her har media en jobb å gjøre.

Det som for oss, her hjemme, er interessant, er hvordan slik retorikk går hjem i enkelte kretser. Og hvordan medier håndterer det.

I hjemlige debatter, da spesielt etter den blå-blå regjeringen kom til makten, ser vi også her en tilspisset retorikk av politiske motstandere.

Vi ser den retoriske skyttergravskrigen av menings motstandere.

Den er spesielt tydelig i den hjemlige innvandring- og flyktningedebatten.

Der det virker som, selv seriøse politikere, synes å ha fullført retorikk utdannelse ved Trump University, og bestått med en god laud.

Sist sett under noen av første mai appellene.

Vi har nok noen Donalder, her hjemme også. De kommer mer og mer til syne når valgkampen kommer i gang, for fullt.

Jeg må innrømme, at jeg enkelte ganger, må ta meg selv i nakken for ikke å bli en Donald.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s